Tre liv og en koffert XXII. Fugleperspektiv

Jeg glemmer. Jeg glemmer hvor jeg har lagt bilnøklene. Jeg glemmer å ha salt i grøten. Jeg glemmer å kjøpe salt på butikken. Jeg glemmer å kjøpe salt på butikken, enda det var det jeg dro dit for å kjøpe. En gang hvert femte år glemmer jeg koden til minibankkortet. Da vet jeg at det har gått fem ...

Tre liv og en koffert XXI. Tiden er et piano

Tiden er et piano.Tiden er et piano og sakte tar en ny dag form, mellom tagentene. Sola siger sakte opp over åsen. Sola siger sakte opp over åsen, og suger til seg disen.En hjort går på jordet og spiser gress. Den går på jordet og spiser gress, og den hører en lyd. Den speider vaktsomt over jor...

Tre liv og en koffert XIX. Alt er nesten som før

Jeg tar den veien jeg alltid har kjørt.Jeg tar den veien jeg alltid har kjørtog kjører til venstre etter rundkjøringen.Jeg tar til venstre etter rundkjøringen,og tenker ikke mer over det. Jeg tenker ikke mer over det før jeg ikke kjenner meg igjen.Jeg kjenner meg ikke igjen og husene er annerled...

Tre liv og en koffert XVIII. Rust deg til krig, og det blir fred.

Mannen ved havetmannen ved havet sier at vi ikke dør. Vi dør ikke, men kroppene våre dør. Vi fødes ikke, men kroppene våre fødes. Vi er soloppgangen. Vi er solnedgangen. Vi er energi. Vi er pengemaskiner. Vi er slaver. Vi er slaver av underholdning. Vi er slaver av penger. Vi er slaver av mobile...

Tre liv og en koffert XVII. Namaste

Når du er lengst ned i dalen,skal du vite at havet er dypere.Havet er dypere,men tanker har vinger.Tanker har vinger, og havet stopper dem ikke. Jeg drar ut til havet for å ta bilderJeg drar ut til havet og tar bilder av sinnsro.Jeg ut drar til havet for å ta bilder av solen når den gløderDen gl...

Detroit or Buffalo

I forrige innlegg la jeg ut noen sanger av Melanie Safka fra 70-tallet Her er hun 40 år etter. Fantastisk!

Look What They've Done to my Song

En reise tilbake til 70-tallet. En fantastisk stemme:Melanie Safka.

Tre liv og en koffert XVI. Ferie

Noen ganger ser jeg ikke skyene for bare spøkelser. Spøkelsene kommer fra svarte natta.Spøkelsene kommer på høylys dag og skygger for sola. Spøkelsene skygger for sola, men i dag var det bare lyst. Det var bare lyst og ingen skyer. Starten på ferien var skyfri. Det er morgen, og jeg har allerede...

Spøkelsesskyer

Tre liv og en koffert XV. Kunsten å lage pannekaker.

De spurte meg en gang da jeg var blitt voksen.De spurte meg en gang da jeg var blitt voksen, om jeg kunne lage pannekaker.Jeg svarte at jeg ikke kunne å lage pannekaker. Når jeg sa at jeg ikke kunne lage pannekaker, lurte de på hvor gammel jeg egentlig var. Jeg var gammel nok. Jeg var voksen, men...

Tre liv og en koffert XIV. Balanse

Lysstolpene står der enda. Lysstolpene står der enda som en krans rundt vannet. De står der som en krans rundt vannet som speiler fjellene når det er blikkstille. Kanskje ligger vannet akkurat nå og bader. Kanskje ligger vannet akkurat nå og bader i rød kveldssol. Jeg balanserer. Jeg balanserer ...

Tre liv og en koffert XIII. Babylykke

Jeg trekker den lilla kofferten etter meg bortover gata. Gatelysene lyser meg opp. Gatelysene kommer med jevne mellomrom. "De teller meg", tenker jeg for meg selv. De teller meg mens jeg går bortover gaten, og skyggen bli lengre og kortere for hvert steg. De var ikke slik den var den gangen jeg ...

Tre liv og en koffert XII. Karbohydrater.

Om hundre år er allting glemt, sies det. Jeg glemmer. Jeg glemmer hvor jeg har lagt bilnøklene. Jeg glemmer hva jeg spiste til frokost. Jeg glemmer hva jeg skulle søke etter på google. Jeg glemmer å sette ut søpla. Jeg glemmer å ringe mine røtter. Jeg glemmer å minne ungene på at de ikke skal g...

Tre liv og en koffert XI. Stupet

Jeg står ved stupet. Jeg står ved stupet og ser fossen falle. Jeg ser fossen falle, men gjør ingen ting for å holde den igjen. Jeg gjør ingen ting for å holde igjen, men forsøker gi slipp. Jeg gir slipp. Jeg har bestemt meg for å gi slipp. Jeg har bestemt meg for å gi slipp på alle post -it lappe...

3- åring jente våkner opp i sin egen begravelse

Huffington post philstar.com Side 3 En tre år gammel jente fra Aurora, Zamboanga del sur, Fillipinene,våknet i sin egen begravelse. Begravelsen fant sted på søndag. Senior inspektør Heidil Teelan fra politiet i Aurora bekreftet hendelsen overfor avisen "Phillippine star". Jenta skal ha hatt h...

Skjønnheten i livet

Skjønnheten i livet, er blandt annet en fin solnedgang. Vi trosset gråværet og kjørte opp til Helsingborg, senere Kullaberg en halvtimes kjøring derfra. Vi fikk med oss en flott solnedgang. (egne foto)

Tre liv og en koffert X. Levende statue

Han hogger ved. Han hogger ved for å overleve. Han hogger ved for å holde frykten på avstand. Han fyller alle tomrom med vedkubber. Han stabler dem. Han stabler alle minnene. Han stabler alle minnene helt til det ikke er flere tomrom igjen. Han stabler alle kubbene på hverandre. Han stabler kubbe...

14.07.2014 Solnedgang

Dette var i går:

Tre liv og en koffert IX. Uskarpe bilder.

Bildet er uskarpt. Jeg stirrer på de uskarpe bildet med lukkede øyne. Jeg stirrer med lukkede øyne og ser konturene. Jeg ser konturene av de fredløse barna. De fredløse barna er grunnen. De fredløse barna er grunnen til at jeg reiser. De fredløse barna er en prosess. De fredløse barna er en prose...

Det er ikke alle som tåler varmen....

En liten avsporing her bare:

Tre liv og en koffert VIII. De fredløse

Jeg vender ansiktet mot de fredløse barna. De uten røtter. De uten et sted å logge seg inn. De uten en trygghet . En trygghet å lengte tilbake til. De som ser seg i speilet og skjønner at blodplatene deres er erstattet av små glassbiter. Jeg strever med å sette sammen bitene. Jeg strever med pus...

Tre liv og en koffert VII, Kodene.

Jeg ble født på syttitallet, en vårdag i mars. Jeg ble født en vårdag i mars uten å eie en eneste kode. Da jeg ble født var jeg var et blankt ark ark med ski på beina.Tabula rasa. Jeg var et blankt ark, uten klar for innlogging. Jeg ble nesten aprilsnarr. Jeg var enda ikke lagret på google.Jeg v...

Tre liv og en koffert VI. Stillstand

Jeg er den den samme, bortsett fra noen få oppdateringer. Kofferten har har skiftet ytre. Den første kofferten var rød, den var for stor for å ta med seg som håndbagasje. Den ble byttet til en sort, etter at den fikk seg en kakk på bagasjebåndet. Den sorte kofferten var også for stor til å ha ...

Tre liv og en koffert V. Himmelen i en glassbit

Jeg sitter med med boken lukket. Jeg sitter med boken lukket og forsøker la ordene være i fred. Jeg sitter på stranden ved havet og teller dem. Jeg trøster meg med at på en slik dag kan man ikke regne med å ha stranden for seg selv. Jeg husker første gangen vi hadde fått dem til sove. Jeg husker...

Bilder fra Kåseberga og Sandhammaren

En nydelig dag på Österlen. Her er noen stemningsbilder :-)

Himmelen i en glassbit

Under har jeg lekt med et redigeringsprogram:

Tre liv og en koffert IV. Begynnelsen

Begynnelsen Jeg går. Jeg har gått den veien så lenge jeg kan huske. Først oppover, så nedover. Jeg har gått der i regn. Jeg har gått der i blå boblejakke mens svetten rant. Jeg har syklet der. Jeg har løpt der for å rekke bussen. Jeg har båret kakao og melis der, kjøpt i butikken som ikke finnes...

Tre liv og en koffert lll. Venterom

Jeg sitter på en buss. Setene er gule med blå striper. Setene er tynnslitte. Tiden passererforbi bussvinduet sammen medåkrene. Åkrene er fulle av gule rapsblomster ogmensnatten sakte sluker dem, forsøker jeg å sove. Jeg er på vei. Jeg skal være det lenge nå. Jeg kikker til siden. Under sort bla...

Tre liv og en koffert II

Det lille røde huset. Jeg har båret den tunge kofferten lenge nå. Den er slitt i kantene. Det er årene som skyller, bølger mot en hvit stein.Jeg må hvile. Jeg tar barna ut av kofferten og ser på dem. Jeg må hvile. Jeg parkerer dem. Jeg putter penger på parkometeret. Jeg går mot det lille rø...

Tre liv og en koffert I

Reisen Jeg står i midten.Jeg står alene.Jeg står samlet. Jeg står på fjelltoppenog kjenner den kalde høstluften trekke gjennom maskene, motden fuktige underhuden.Jeg står ved havet.Jeg står ved havet og hørerbølgene slå mot veggene.Jeg kjenner vinden røskei huset.Jeg står i en gate. Jeg står i ...
Ramaskrik

Ramaskrik

43, Ålesund

Norsk, bosatt i Sverige. Arbeidspendler mellom Sverige og Norge. Skriver om ting som fyller hodet, alt fra familielivet, musikk, merkelige ting som skjer i samfunnet og dikt. Jeg skriver om livet som pendler gjennom fire år. Når det kommer til tekster jeg skriver selv, skriver jeg ikke alltid om hendelser jeg opplever her og nå,det kan være hendelser jeg tidligere har opplevd, eller noe andre har opplevd som jeg har levd meg inn i. E-post: queruelina@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits