Meg og alle flyktningene...

De siste jobbreisene har gått via buss fra Malmø til Oslo. Jeg har vært trøtt og sliten det siste halve året og jeg må innrømme at motivasjonen for å reise 60 mil med buss ikke vært stor på søndag ettermiddag.

Sist gang jeg reiste søndag kveld fikk jeg sjokk da jeg kom til Malmø. Det var fullt av flyktninger på togstasjonen, det var sanseinntrykk jeg absolutt ikke var forberedt på.

Senere ble det til et dikt:



(Bildet tatt på Kullaberg)

 

Dråpen i havet

Jeg våkner.
Jeg våkner og husker
Jeg våkner og husker det var storm i natt

Det var storm i natt, men jeg hører
jeg hører den har stilnet nå
den har stilnet nå og jeg ser nedfallseplene
nedfallseplene har fløyet langt bort
langt bort fra stammen.

Jeg kommer til Malmø stasjon
Jeg kommer til Malmø stasjon og jeg ser havet
havet av folk som venter
venter på et bedre liv
et bedre liv enn der de kom fra.

Jeg ser
Jeg ser en jente på rundt fire år
en jente på rundt fire år sitter oppreist
hun sitter oppreist og sover
hun sitter oppreist på en ryggsekk, og det lukter sorg

Det lukter sorg og det lukter håp, jeg ser en gutt
jeg ser en gutt som kan være ti år
Han kan være rundt ti år og han ser ut til å være
han ser ut til å være forferdelig solbrent
solbrent, og i tillegg har han blåmerker
blå merker i ansiktet og jeg lurer
jeg lurer på hva som kan ha skjedd
han ler
han ler og terger sin søster.
Jeg vil bare bort

Ryggen

Jeg ser ryggen til moren
moren som nå har tatt sin datter
hun har tatt sin sovende datter på fanget og forsøker å trøste
trøste med mot hun ikke har.
Hun er bare fire år.

Jeg svelger
Jeg svelger dråpene og beveger meg
beveger meg til bussen
bussen mot Oslo, det er meg
Det er meg og mennesker
mennesker på flukt
det er mennesker på flukt og stillheten
den alvorlige stillheten som holder deg fast
den holder deg fast og jeg tenker at det er unaturlig stille
unaturlig stille for å være så mange barn.

Vi passerer
Vi passerer grensen og tollerne teller
tollerne teller trettifire
trettifire flyktninger
trettifire flyktninger blir tatt hånd om
blir tatt hånd om av politiet.
De blir tatt hånd om av politiet når vi kommer til Oslo.

Jeg går sist av bussen.
I det jeg går av, kommer den solbrente gutten
den solbrente gutten har glemt noe og han smiler
smiler når han gir plass
gir plass for at jeg skal komme ut
jeg ser den brente huden
den brente huden og blåmerkene
blåmerkene på nært hold.
Jeg smiler og gråter og tenker.
Det kunne vært mitt barn!

Jeg løfter et eple.
Jeg løfter et eple fra det duggvåte gresset
det duggvåte gresset og tenker
Jeg tenker at stormen har stilnet nå
Jeg tenker på røde gummibåter
gummibåter på åpent hav.
Jeg tar en bit
Jeg tar en bit av eplet.

Duggdråpen løsner

Jeg ser


Jeg ser en liten gutt
En liten gutt med rød t- skjorte
livløs i strandkanten

2 kommentarer

Linn Therese Dagsland

22.10.2015 kl.22:52

Innom for å ønske deg en fantastisk fin torsdag kveld!! Håper den har vært fin så langt og at det som gjenstår av dagen blir magisk! Du er kanonflink, stå på!

Ramaskrik

22.10.2015 kl.22:55

Linn Therese Dagsland: Tusen takk :-)

Skriv en ny kommentar

Ramaskrik

Ramaskrik

44, Ålesund

Norsk, bosatt i Sverige. Arbeidspendler mellom Sverige og Norge. Skriver om ting som fyller hodet, alt fra familielivet, musikk, merkelige ting som skjer i samfunnet og dikt. Jeg skriver om livet som pendler gjennom fire år. Når det kommer til tekster jeg skriver selv, skriver jeg ikke alltid om hendelser jeg opplever her og nå,det kan være hendelser jeg tidligere har opplevd, eller noe andre har opplevd som jeg har levd meg inn i. E-post: queruelina@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits