Lyden av uro på en nattbuss

Jeg pendler. Jeg pendler på buss og fly. Selv om det vanligvis skjer uten dramatiske opplevelser, var det en natt for ikke lenge siden som var utenom det  vanlige.
Denne uvanlige natten ble til et dikt:

 

Lyden av uro på en nattbuss 

På onsdager er det rolig
Det er rolig på nattbussen onsdager
Det er rolig på nattbussen mellom Malmø og Oslo
Det er rolig på onsdager sies det

bortsett fra de som snakker i ett kjør
snakker i ett kjør, de to afrikanske damene
De to afrikanske damene foran meg
De to damene kakler på et språk
et språk jeg ikke forstår
og jeg tenker
jeg tenker at jeg aldri kommer til å sovne
i støyen

 

sovne før fullmånen
Fullmånen skinner inn vinduet
Fullmånen skinner inn gjennom bussvinduet og det ser ut som
det ser ut som det er tre måner i glassbrytningen og det betyr
det betyr flaks, tenker jeg
tenker jeg, og kikker på mannen 
mannen med overlast
han sover og hodet dupper
og han fyller ut
han fyller ut hele tomrommet
tomrommet mellom setene

 

En ny stemme overdøver plutselig
overdøver plutselig tomrommet
den overdøver plutselig de afrikanske stemmene
"I am calling Japan!", roper den, og jeg snur meg
Jeg snur meg på refleks og ser en dame
en ung dame
en ung dame prater i telefonen
uten å prate i telefonen

 

Hun sier
hun sier hun ikke får sove på grunn av mannen
mannen med overlast som vrir seg, og de to afrikanske damene
sier hun, de to afrikanske damene hun tror
Hun tror de er fra Japan
Hun tror de er fra Japan og at de lyver 
De lyver når de sier at ikke er
sier at de ikke er fra Japan og ikke har parykk
og at mannen, mannen med overlast
plager henne mens han sover.

 

Jeg har lært 
jeg har lært at det er ofte lurt
det er ofte lurt å holde ?fienden? nær
Jeg holder fienden? nær og ber henne 
jeg ber henne sette seg og fortelle
fortelle om sin uro

 

Hun snakker
Hun snakker om mannen som har vondt
som har vondt overalt og hun har sett det før
hun har sett det før, og jeg spør hvordan hun har det
Hun svarer at hun har reist lenge
Hun har reist fra barnet sitt i Bucurest
Hun har reist fra barnet sitt i Bucurest med bussen til Italia
Hun har kjørt buss fra Italia til Frankrike
Hun har kjørt buss fra Frankrike til Nederland
Hun har kjørt buss fra Nederland til København
Hun kjører buss fra København til Oslo
Hun kjører buss fra København til Oslo og er forferdelig sliten
hun er forferdelig sliten fordi hun ikke har sovet
Hun er sliten og tenker på barnet hun har forlatt 
og at mannen, mannen med overlast plager henne
han plager henne mens han sover.

 

Han kunne ha kjøpt henne, sier hun
Han kunne ha kjøpt henne, sier hun, og legger trykk på at hun har betalt
hun har betalt for reisen og vil ha fred
Mannen med overlast forstår ikke
han forstår ikke at dette ikke dreier seg om han
dette dreier seg ikke om han, men han krymper seg i setet

 

Og mannen 
mannen på nest fremste benk
mannen på fremste benk med de trillrunde øynene
Han snur seg og stirrer 
han stirrer med trillrunde øyne
Han snur seg bakover og vil ha kontroll
kontroll over de høylydte stemmene
stemmene i hodet til kvinnen
kvinnen som står i midgangen og skurrer mellom to stasjoner
Vi er i Halmstad
Vi er i Halmstad og det står og skurrer
hun står og skurrer mellom to stasjoner og 
politiet
politiet lar henne likevel dra videre.

 

Politiet lar henne dra videre, og jeg tenker
jeg tenker dette blir en lang natt
dette blir en lang natt og jeg må ha annet å tenke på
Jeg spør mannen med overlast hvor han har vært
Han har også kjørt lenge med buss
han har kjørt lenge med buss for å oppfylle et ønske

 

han sier han har vært i Dresden
Han har vært på konsert i Dresden 
på konsert med Mireille Mathieu

 

Mireille Mathieu har blitt eldre
han kunne se det på huden
huden på hendene
Han kunne høre det på stemmen
på stemmen når hun sang,
at hun haltet 
hun haltet på vei inn

 

Han har kjørt buss lenge
Han har kjørt buss lenge, men er snart fremme
han er snart fremme, og selv om Mireille Mathieu har blitt eldre
så er han snart fremme

 

Han er snart fremme, men det er ikke kvinnen
Kvinnen fra Bucurest har uro
hun har uro og vandrer frem og tilbake
mellom angst og virkelighet og hun må be
hun må be alle involverte om unnskyldning
eller hun leter
hun leter etter noe å stjele, er jeg redd

 

Jeg er redd 
Jeg er redd så jeg setter meg med ryggen mot
ryggen mot bussvinduet, der har jeg sikt
sikt både fremover og bak
og jeg kan se
jeg kan se at hun kommer for å be om unnskyldning
unnskyldning for at hun eksisterer
at hun eksisterer og er smerte
Hun er smerte og jeg gjør et forsøk

 

Jeg gjør et forsøk og forteller
jeg forteller henne at jeg skal på jobb
jeg skal på jobb og trenger søvn
jeg trenger at hun er stille
jeg trenger at hun er rolig nå
hun er rolig nå og ser på meg
hun ser på meg og smiler
hun smiler og tar meg i hånden
hånden er svett

 

Hånden er svett og hun går til ro i setet
i setet for å sove
og hun sovner før Gøteborg
før Gøteborg er det ingen vandring

 

Jeg sovner
Jeg sovner og jeg våkner
med ryggen mot bussvinduet
Tre måner er der forsatt
Tre måner er der fortsatt i glassbrytningen
De afrikanske kvinnene er der fortsatt 
de to afrikanske kvinnene som ikke har parykk
de har ikke parykk, men kakler fortsatt.

 

Jeg irriterer meg
Jeg irriterer meg, men beundrer dem
jeg beundrer dem for deres evne 
evne til småprat
småprat i evigheter
og jeg misunner dem nærhet
nærheten til hverandre

 

De to afrikanske damene har hverandre 
de har hverandre og kvinnen 
kvinnen fra Bucurest er alene
alene med uroen 
alene når uroen våkner
når dagslyset kommer
hun våkner og jeg håper

 

Jeg håper 
Jeg håper hun har trygt sted å gå

 

 

 

 

 

 

 

 

-Ramaskrik 2015-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sandvika 15.3.15

 

 

 

 

 

 


Et isflak og et redigeringsprogram:



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ramaskrik

Ramaskrik

43, Ålesund

Norsk, bosatt i Sverige. Arbeidspendler mellom Sverige og Norge. Skriver om ting som fyller hodet, alt fra familielivet, musikk, merkelige ting som skjer i samfunnet og dikt. Jeg skriver om livet som pendler gjennom fire år. Når det kommer til tekster jeg skriver selv, skriver jeg ikke alltid om hendelser jeg opplever her og nå,det kan være hendelser jeg tidligere har opplevd, eller noe andre har opplevd som jeg har levd meg inn i. E-post: queruelina@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits