Bare en drøm...

Jeg har visst hoppet fallskjerm

men husker det ikke.

 

En følelse av uvirkelighet

ikke minst

da det går opp for meg

at mitt vesen

også har klart å kjøre

en ukjent bil så den henger fast

i takbjelken på et hus

på innsiden

uten at veggene har noen hull.

 

Han som eier huset

tar det hele med stoisk

ro.

 

Han ler så han

rister og så hentesveisen

ramler ned.

 

Jeg ler ikke

tørr ikke

en følelse av uro over

det jeg har stelt i stand

det jeg ikke

husker.

 

Bilen som henger

i takmønet nærmer

meg sakte

i sakte kino.

 

Forskrekket titter

mellom fingrene

på den svarte bilen

med bulkene

oppe i takmønet

hører latter

føler uro.

 

J. sier det ikke er

så farlig

forsikringa dekker

det jeg har ødelagt.

 

Husker ikke

var ikke der

samtidig da bulkene

kom

var jeg det?

 

Et annet sted

forsvinner uroen

som tåke

når jeg sakte glir ut

og er et annet sted.

 

I min høyere bevissthet

sitter et svart bilvrak

fast i takbjelken.

 

 Hvorfor det?

 





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ramaskrik

Ramaskrik

43, Ålesund

Norsk, bosatt i Sverige. Arbeidspendler mellom Sverige og Norge. Skriver om ting som fyller hodet, alt fra familielivet, musikk, merkelige ting som skjer i samfunnet og dikt. Jeg skriver om livet som pendler gjennom fire år. Når det kommer til tekster jeg skriver selv, skriver jeg ikke alltid om hendelser jeg opplever her og nå,det kan være hendelser jeg tidligere har opplevd, eller noe andre har opplevd som jeg har levd meg inn i. E-post: queruelina@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits