Forfedrene (dikt)
Dette diktet er basert på en sann historie fra Finnmark under krigen. En familie med åtte barn måtte flykte til Trondheim. Dyrene ble nødslaktet og alt kjøttet ble saltet i tønner og gravd ned.
Da krigen var over returnerte mennene for å bygge opp husene igjen. Huset til denne familien var jevnet med jorden. Det var vanskelig å finne material til å bygge med, så det ble provisorisk, ikke lett å mette så mange munner. De overlevde på det salte kjøttet.
Forfedrene
Vinden bærer
frykten gjennom
hulrommet til
forfedrenes kamp
for å overleve
forfedrene slaktet
dyrene
strødde på salt
gravde ned håpet
i tønner
ved grunnmuren
forfedrene ble
drevet på flukt
gjennom
hulrommet
de mistet mye
ikke håpet
eller tønnene
med salt kjøtt
gravd ned
i jorden
fienden jevnet
livsverk
ved jorden
begravet
salt
overlevelseskraft
gjenreisingen var
mangel på mat
på material
provisorisk
salt kjøtt
nytt håp
kampen
kjempes ikke
lenger
forfedrene kjempet
en kamp
vi ikke kjenner
bygget plankene
for oss
de bygde
platået
gav oss mat
salt kjøtt
slitne hender
svingte ljåen
lyden
gav oss hvile
fortiden fjern
gravd ned
i tønner
saltet
sorgløst
med kjøtt i
overflod -
uro.
-Ramaskrik, 2010-
