Isprinsessen

Dette er en historie jeg har skrevet.Jeg skrev den ned mens tankene kom og er kanskje ikke en bra historie. Jeg valgte likevel å publisere den:


Skisporene strekker seg mot horisonten. Hvert stavtak gir fra seg en knirkelyd og luften er blå. Pusten er hvit røyk og lager striper av is i skjerfet som er trukket godt opp i halsen.Side om side i rytmisk takt. Trærne er dekket av rim,hvite mot den hvite bakgrunnen. Snø så kald, ren og lys. Blå ekstra fungerer som alltid på dette føret, veien har de gått mange ganger før.

Følelsen av å gå og gå, kjenne kroppen bli sliten, mens tankene flyr på egne veier. Tanker om fortid, fremtid og nåtid blander seg og gir lys til hverandre, som solen som akkurat kom opp fra åsen sakte tiner snøkrystallene og smelter snøen glattere.

Isprinsessen fryser. Istappene henger fra håret hennes som en lysekrone. Frosten trenger seg inn i hver eneste celle og hun skjelver. Hun gjemmer seg for solen, fordi hun er redd. Istappene har hun båret bestandig, hva skjer hvis de tiner? Frosten er en vane. Istappene er stivnede tårer som hun bærer med seg, tyngden holder henne nede.

En vei innover. Skodda henger grå, har limt seg fast i fjellsidene som reiser seg høyt på alle kanter. Det lukter rått gress og fuktig skog. Jenta går innover i skodda som legger seg som et teppe rundt henne og hun får ikke puste. Likevel fortsetter hun å gå mens hun kjenner tyngden av skodda, lengselen ut i lyset. Dels på grunn av lengselen etter lyset, går hun, og dels fordi det ikke finnes annet valg.

Varmen kommer. Sola klarer endelig å fordampe tåka. De høyreiste fjellene gir lyd av fossebrus og det lukter tørt gress og blomster. Fuglene kvitrer. Ilden brenner, hun sitter på en stein og ser ei ørn flyr forbi med kraftige vingeslag. Vingeslagene løfter lengselen mot horisonten og gir en form for ro.

Døden. Hva er det? Hvordan er ingenting? Er det svart eller lyst? Hvor kom vi fra? Er døden bare en forandret tilstand?

Det nakne som vi beskytter, er det livet? Følelsene....sårene, tårene, gledene, forventningene og ekstasen? De følelsene som gjør deg sårbar gjør deg også levende?

Istappene er tunge, vekten av tårene er tungt å bære. Isprinsessen bærer dem som en ryggsekk som har blitt en del av henne. Så kommer uventet en engel og tar sekken, lar henne hvile litt naken i sollyset. Isprinsessen blir redd, istappene som har vært hennes trygghet og tyngde står i fare for å tine. Englen stryker henne over håret og lindrer frykten, akkurat lenge nok til at noen av istappene tiner. En følelse av at dette har hun opplevd før brer seg, en følelse som er som en drøm som ikke kan hentes opp fra bevisstheten.

Hun blir redd tar sekken og løper. Men hva har skjedd? Hun flyver nesten? Vekten er lettere enn før....hen snur, vil tilbake til engelen.......

istapp297796i

8 kommentarer

kristinravinjacobsen

02.11.2009 kl.11:30

så flink du er ! :-D

Monica Madsen

02.11.2009 kl.11:32

syns den var bra jeg!

KineMarlin

02.11.2009 kl.11:36

flink du er =D

Vibeke

02.11.2009 kl.11:42

Veldig bra. Jeg syns det er flott å lese ting som andre har skrevet, dette er en historie med gjenklang. Du må fortsette å skrive :O)

Miyuki

02.11.2009 kl.11:45

Det var kjempebra! :)
Så flott historie da. Veldig fint.

ingrid

02.11.2009 kl.13:43

kjempefint skrevet!

Miss Kira

02.11.2009 kl.16:44

Kjempe fin historie :) Venter bare på å lese mer jeg ...hehe

Skriv en ny kommentar

Ramaskrik

Ramaskrik

43, Ålesund

Norsk, bosatt i Sverige. Arbeidspendler mellom Sverige og Norge. Skriver om ting som fyller hodet, alt fra familielivet, musikk, merkelige ting som skjer i samfunnet og dikt. Jeg skriver om livet som pendler gjennom fire år. Når det kommer til tekster jeg skriver selv, skriver jeg ikke alltid om hendelser jeg opplever her og nå,det kan være hendelser jeg tidligere har opplevd, eller noe andre har opplevd som jeg har levd meg inn i. E-post: queruelina@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits